Energiforbruket til en produksjonslinje for gipspulver er hovedsakelig konsentrert i to kjerneprosesser: kalsinering og sliping, som til sammen utgjør over 70 % av det totale energiforbruket. Blant disse er kalsineringsprosessen, som krever en stor mengde varme for å fjerne krystallvann, den største-energiforbrukende enheten; slipeprosessen, på grunn av det høye strømforbruket ved mekanisk knusing, følger tett etter.
1. Kalsineringsprosess: Største kilde til energiforbruk (omtrent 40%-50%) Oppvarming av dihydratgips (CaSO₄·2H₂O) for å omdanne den til hemihydratgips (CaSO₄·0,5H₂O) krever å overvinne varmen fra kjemiske reaksjoner og ekstremt høy energiforbruk i vann.
Teoretisk varmeforbruk:
Naturgips: Omtrent 5,02×10⁵-5,86×10⁵ kJ/t (120-140 kcal/kg)
Avsvovlet gips (10%-15% vanninnhold): Faktisk varmeforbruk er så høyt som 7,94×10⁵ kJ/t
Utstyrs energieffektivitetsforskjeller:
Ovner med fluidiserte lag kan oppnå en termisk effektivitet på over 60 %, med enhetsvarmeforbruk så lavt som 9,6×10⁵ kJ/t gips (230 kcal/kg)
Roterovner i gamle-stil har en termisk effektivitet på bare 28 %–35 %, med faktisk energiforbruk på 18,4×10⁵–20,9×10⁵ kJ/t (400–500 kcal/kg)
Energisparende-tiltak: Bruk av et spillvarmegjenvinningssystem for å forvarme råvarer eller luft kan redusere det totale energiforbruket til systemet med 20–30 %.

2. Slipetrinn: Den nest største-energiforbrukende enheten (som står for ca. 25–35 %). Å male knust gips til 80-3000 mesh krever en stor mengde elektrisitet for å drive møllen.
Sammenligning av utstyrs energiforbruk: Enhetsenergiforbruket til europeisk-slipemøller er 1,02–1,48 kWh/t, 60 % lavere enn kulemøller. Vertikale møller integrerer tørking og sliping, og reduserer energiforbruket med 40%-50% sammenlignet med tradisjonelle kulemøller.
Påvirkningsfaktorer: Fôrpartikkelstørrelse, fuktighetsinnhold, finhet av ferdige produkter og utstyrsforsegling påvirker alle direkte energiforbruket.












